hverdag

Å leve eller ikke leve!♥

Jeg er ikke redd for å dø. Jeg er redd for å ikke leve.

Jeg har tenkt mye i det siste. Følt mye. Tenkt på fortiden, nåtiden og fremtiden.

Det er noe jeg ikke får helt til å stemme. Alle de som er så redd for å dø, hvorfor lever de ikke litt mer? Grunnen til at en er redd for å dø er fordi en er redd for å ikke leve lenger, redd for at en ikke får se de en er glad i, redd for å ikke oppleve mer, redd for alt det en ikke får opplevd, gjort og sagt, redd for det som kommer etterpå. Hvorfor setter ikke de menneskene i gang og lever? Hvorfor gjør de ikke det de virkelig har lyst til? Hvorfor jakter de ikke drømmer og lever? Jeg vet ikke. Jeg tenker og snakker nok om meg selv, det er ofte slik det er. Det en sender utover er også det en sender innover og vice versa. “How you do anything is how you do everything.”
Fuck it! Jeg er ikke redd for å brette ut hjertet mitt, legge det åpent for alle å se. Jeg bryr meg ikke om familie, venner, folk på jobb, dere, ser hva jeg tenker og føler. Det er ikke farlig å være sårbar. Det er ikke farlig å brette kroppen vid åpen og bære hjertet på utsiden.

Jeg fikk alltid høre når jeg var mindre; “Du må roe deg ned, det trenger ikke skje noe hele tiden.” En nysgjerrig, eventyrlysten og rastløs sjel. Alltid på jakt etter nye opplevelser, alltid på jakt etter noe mer. Dette har aldri endret seg, snarere tvert i mot, det har nok bare blitt sterkere og tydeligere.

Misforstå meg rett, jeg har det veldig fint. Jeg er glad og fornøyd stort sett hele tiden og har det egentlig veldig bra i hverdagen. Jeg praktiserer takknemlighet hver eneste dag og har virkelig tusen ting å være takknemlig for. Likevel er det fortsatt en tung, vond klump langt innerst inn i sjelen min, som ikke ser ut til å ville dra noe sted. Den klumpen er smerte. Smerte i sin reneste form. Smerte over å ikke leve livet til det fulle slik en ønsker. Smerte over det en ikke får oppleve, se, høre, lukte, smake. Smerte over en sjel som ikke virkelig lever.

Jeg vil heller leve et halvt liv levd enn et helt liv ulevd.

Jeg tenker likevel at det er mye som kan skje her i livet, mye som plutselig kan skje. Er det én ting jeg vet helt sikkert, er det at livet er uforutsigbart og en kan aldri vite hva som befinner seg rundt neste sving. Små ting kan endre mye. Små endringer, kan føre til store forandringer. “The distance between where you are and where you want to be is shorter than you think.” Det er med andre ord, ikke mye som skal til. Det er fint!♥
Tanker, tanker, tanker, det er det mye av i dag! Jeg kjenner meg i hvert fall optimistisk!♥