livsstil

Advarsel: Langt innlegg coming your way!

Jeg tenker å fortelle dere historien om hvordan jeg gikk fra å være en normal person som spiste, kjøpte, tenkte og opptredde som de fleste andre, til å bli vegeterianer og deretter veganer.

Jeg er vokst opp her i Norge og hadde en normal oppvekst lik veldig mange andre her til lands. Vi var en kjernefamilie som bestod av mor, far, min lillesøster og meg. På matfronten spiste familien vanlig norsk kost med alt fra kjøttboller i brunsaus, pizza, supper, til pannekaker og alt som hører med. Jeg var ingen kresen unge og jeg likte så og si all mat og var også glad i å stå på kjøkkenet selv å kokkelere.

Som de aller fleste barn, var jeg veldig glad i dyr og så snart jeg så noe som gikk på fire bein, løp jeg entusiastisk bort for å hilse på den firbente skapningen. Når sant skal sies, er jeg fortsatt slik den dag idag. Jeg forvandles til en åtteåring så snart jeg ser noen gå forbi med en hund eller hvis en katt rusler forbi. Med andre ord, jeg spiste burger med den ene hånden og koste med naboens hund med den andre. Ikke noe uvanlig der, eller hva?

Jeg var glad i mat og jeg eeelsket kjøtt! Jeg var en skikkelig kjøttspiser og hadde ingen problemer med å spise en 300g indrefilét + tilbehør på Big Horn Steakhouse. Vegeterianer var noe jeg så på med stor skepsis, mennesker jeg syntes var ekstreme og ofte rakket ned på. Jepp, dette var meg i årene før jeg rundet tyve…

En dag jeg satt og funderte i en alder av 19 år, slo det meg at jeg overhode ikke hadde noe grunnlag for å kritisere vegeterianere. Jeg hadde aldri prøvd det selv og visste ikke ordentlig hva det gikk ut på i praksis. Dette resulterte i at jeg bestemte meg for å gjennomføre en vegetarisk måned for å bedre kunne forstå vegeterianere. Jeg skulle være vegeterianer i hele mai 2010.

Denne måneden levde jeg helt uten kjøtt, fisk og fjærkre og leste meg samtidig opp på både vegetarisk kosthold, produksjonen av kjøtt, fisk, egg og melk og gjorde generelt mye reaserch. Jeg fant ut at vegeterianere spiste mye mer enn bare salat og at man faktisk kunne lage pizza med vegetarkjøttdeig som smakte helt likt vanlig pizza. I know, what?!

Før dette prosjektet noen gang fant sted, gjorde jeg allerede en del konktrete handlinger som gikk på det med dyrevelferd. Jeg hadde noen år tidligere bestemt meg for å kun kjøpe produkter(kosmetikk, hud -og hårpleieprodukter, husholdningsartikler, osv.) som var fri for dyretesting og jeg var dessuten medlem av Dyrebeskyttelsen.
Jeg tenkte og gjorde mange gode handliger, men jeg hadde aldri sett sammenhengen mellom levede dyr og maten jeg faktisk puttet i munnen. Dette «gapet» ble lukket i løpet av den måneden jeg testet ut det å være vegeterianer. Jeg kan ikke forklare akkurat hvordan dette skjedde, men det hadde nok en sammenheng med at jeg laget mye god og spennende vegetarmat og informasjonen jeg tilegnet meg igjennom reaserchen jeg gjorde. Det var ikke alltid lystig lesning og det fantes plutselig en hel verden der ute som jeg til nå hadde vært uvitende om.

Andre ting jeg merket etter å ha levd kun én måneded som vegeterianer var merkbart mer energi, mye bedre fordøyelse og bedre hud, hår og negler. I tillegg ble jeg mer kreativ på matfronten og lærte utrolig mye om dyrevelferd og matvareindustrien. Den viktigste forandringen som skjedde var nok alikevel den som skjedde i meg selv.
Nyskjerrigheten min hadde ført til at jeg satte av tid til et «dypdykk» og jeg ble brutalt «ristet våken». Dette var sjokkerende og til tider utrolig vondt, men det resulterte i noe fantastisk – jeg fikk en sterk lidenskap, et ønske om å gjøre bedre og ble mer hel som menneske.
De forandringene jeg merket hos meg selv og informasjonen jeg leste var ikke til å ta feil av. Noe hadde forandret seg i meg og flere forandringer var like i nærheten.

Etter å ha levd vegetarisk i hele mai 2010 var jeg frelst, overbesvist og nærmest nyforelsket i det å være vegeterianer. Jeg visste at det på ingen måte var normalen og at det kunne by på utfordringer hvis dette var noe jeg bestemte meg for å fortsette med. Mine tanker, følelser og intensjoner var klare og jeg hadde en ubeskrivelig sterk lyst til å bare hoppe i det og bli vegeterianer med én gang. På en annen side, ønsket jeg at dette skulle være noe jeg virkelig ville og ikke bare et sponant påfunn i et inspirert øyeblikk. Hvis jeg skulle ta avgjørelsen om å bli vegeterianer, ville jeg det skulle være noe jeg var sikker på og som skulle vare livet ut.

Jeg bestemte meg for å vente nøyaktig ett år. Da skulle jeg ta opp spørsmålet igjen, sjekke om jeg hadde de samme tankene og følelsene rundt det og deretter ta en beslutning.
Det kommende året spiste jeg nesten helt vegetarisk, med unntak av tacokjøttdeig på lørdager, helt uten at jeg gikk inn for det. Nyskjerrigheten og interessen for vegetarisme og dyrevelferd hadde festet seg og jeg brukte året på å lese meg opp på artikler, forskning og blogger om temaet, se filmer og snakke med vegeterianer, veganere og andre folk i samme situasjon. Det var et givende og utrolig lærerikt år.

Ett år hadde gått og tankene rundt vegetarisme var de samme, om ikke sterkere og mer definerte. Jeg bestemte meg for at 1. juni 2011, 20 år gammel, skulle jeg endelig make the plunge og bli vegeterianer. Jeg tok avgjørelsen og har aldri sett meg tilbake, det er en av de beste avgjørelsene jeg noen gang har gjort!

Siden den gang har jeg kontinuerlig utviklet meg, lært og vokst og 1. april i år bestemte jeg meg, etter nøye vurdering, å bli veganer. Det kan du lese om her.

Dette ble en noe lang post, men jeg håper du likte innlegget! Det er i værtfall min historie om hvordan jeg ble vegeterianer og deretter veganer – og min reise fortsetter stadig!

Hvis du har noen tanker, spørsmål eller bare noe du vil dele, så skriv gjerne i kommentarfeltet nedenfor!