Vi ankom Laos og byen Luang Prabang med en todagers slow boat oppover Mekong-eleven og det var både positive og negative sider med turen!
På den ene siden var det helt fantastisk å oppleve den gigantiske Mekong-eleven med den vakre naturen og det spennende dyrelivet langs elven. Vi så både elefanter, vannbøffler, kyr og mennesker og naturen var preget av imponerende stor, grønn og fuktig jungel. Utrolig vakkert og helt ulikt noe du finner hjemme i Norge!
På den andre siden var selve båtturen et lite mareritt… Slow boaten var på ingen måte noen luksusbåt, men en lang trebåt med sitteplasser til 140 mennesker og to toalett. Ingenting annet. Den første dagen ble vi plassert bakerst, i motorrommet, hvor det ikke var noen vinduer, ekstremt varmt, utrolig høy lyd fra motoren og dit folk kom for å røyke. Å si at det var ubehagelig, er en underdrivelse…
Den andre dagen fikk vi heldigvis sitteplasser i hoveddelen av båten, noe som gjorde det hele mye mer behagelig, men det er begrenset hvor spennende det er å sitte å se på vakker natur gli forbi i hele to dager.
Båtturen var en skikkelig bommert, mye bortkastet tid og ikke noe jeg vil anbefale!
Det er imidlertidig viktig å huske på at en lærer så lenge en lever og at slike bommerter er uunngåelig når en er ute å reiser over lengre tid. Det var en kjip opplevelse, men jeg er glad båtturen er over og jeg kan fortsette reisen! Hurra for optimismen!
Poenget med historien: Det viktigste i slike sitasjoner er å ha en positiv holdning, holde motet oppe og bevege seg videre!
Hvordan er det med dere – har dere hatt noen tragikomiske reiseopplevelser?