Selv om jeg har gjort yoga i mange år og anser meg selv som ganske flink, er jeg langt fra perfekt. Jeg er ikke, har aldri vært og kommer aldri til å bli perfekt i yogaens kunst – og det er helt greit. Det er ikke det som er poenget. Poenget er å arbeide der du er og hele tiden strekke og jobbe for å utvikle seg.
Jeg klarer å gjøre stillingen på bildet, Eka Pada Adho Mukha Svanasana, ganske bra, men som dere ser så er ikke fotsålen min helt nede i bakken slik som den egentlig skal være i denne stillingen. Jeg har gjort denne øvelsen i mange år, men uansett hvor mye jeg jobber, så får jeg ikke foten ned i bakken. Jeg har prøvd og prøvd og prøvd og prøvd, men nei… Poenget er at det går helt fint at jeg ikke får det til, for jeg fortsetter bare å prøve videre. Målet er ikke nødvendigvis den perfekte stillingen, men veien dit.
Lær å elske det perfekte uperfekte!
